Pilegrimsstaven min ble solgt!

Denne lagde jeg i april, og på fredag ringte det noen som trengte en bursdagspresang til en god venn (og denne vennen var tilfeldigvis [?] fra Sortland). De hadde søkt på pilegrimsstav på google, og funnet bloggen vår. Så gøy!

Blomst til Sarah

Sarah har et speil med mange blomster, men mangler èn. Den lagde jeg i går, og håper hun blir fornøyd. Man må tenke litt annerledes når man skjærer noe som skal gesso-forgylles. Jeg er redd for at jeg har laget den litt for stor, med tanke på at gessoen bygger ganske mye. I så fall får jeg skjære en ny :) For det er fint å skjære blomst når gradstokken kryper forbi 30. Smak av sommer. Mmmm.

Claw-and-ball

Claw-and-ball kan du finne på mange stol-og bordbein i Chippendale og Queen Anne-stil. Den dukket først opp i Nederland tidlig på 1700-tallet, og det sies at inspirasjonen kom fra Kina, hvor man ofte benyttet seg av et motiv der en dragefot griper om en perle. Det ble altså til en klo som griper en ball, og ørnefoten, som denne, ble veldig populær i Amerika.


Vi driver og snekrer et bord til en kunde, og denne foten er bare en dummy; den er i lind og ikke helt perfekt. Det er et veldig morsomt oppdrag. Vi vet ikke helt enda om Damen vil ha claw-and-ball, men vi håper det. For vi synes det er innmari morsomt og stilig.

Rokokko-vindu

Vi fikk i oppdrag å restaurere et gammelt vindu fra Kronstad gård i Bergen, men det var i så dårlig stand at vi heller ville lage en kopi. Sånne oppdrag liker vi! Lærerrikt, lønnsomt og viktig.


Det er guttene som har vært så flinke til å skjære rokokko, jeg var sykemeldt en god stund og har ikke skjært en eneste flis. Men jeg fikk være lim-sjef (siden vi brukte horn-lim) under snekringa, og jeg lagde sprosser sammen med Eirik. Stakkars glassmester, vi har ikke akkurat gjort livet lett for han.


Noe som er litt interessant angående rekonstruksjon av gamle gjenstander, er hvorvidt man skal kopiere feil og mangler som for eksempel dårlig linjeføring eller skjeve vinkler. Han som laget originalen har vel ikke gjort slike ting med vilje, men blir det en kopi hvis vi fikser og retter på en hel haug med ting?

Om å bo på Dovre

Coop marked, bensinpumpe, solstudio, kirke, bygdekino, barneskole, videregående og en nedlagt kafè. Det høres kanskje litt stusslig ut? Neida! Det eneste som kan sammenliknes med inspirasjonen og engasjementet mitt til å lære og oppnå ny kunnskap, er da jeg spilte piano og skulle bli musiker.

For èn som elsker alt som er gammeldags, skulle ønske hun levde noen tiår tilbake, liker å skape ting og er opptatt av naturen, er Dovre det ultimate sted å oppholde seg. Her er det mange mennesker som er lidenskapelig opptatt av godt håndverk, og de fleste er veldig glade for å lære bort det de kan. Det synes jeg er ganske enestående.

Joda, jeg kan bli litt rastløs av å bo øverst i Gudbrandsdalen, det er sjelden man ser nye ansikter, for å si det sånn. Likevel vil jeg påstå at det er nokså sosialt å bo her. Sosialt på en annen måte enn i byen. Man kommer på en måte nærmere innpå folk. Det er fordeler og ulemper med alt. Hurra for det, og hurra for treskjærerskolen på Dovre :)

Karveskurd

Der er mange som blir overrasket når jeg forteller dem at venstre hånd er vel så viktig for en treskjærer som den høyre. Høyre hånd dytter man med, venstre hånd er bremsen. Og når bremsen blir pakket inn i gips, er det fint å drive med karveskurd. Karveskurdkniven holder man mer som en penn, og det går utmerket med bare èn hånd.

Karveskurd blir sett på som en litt primitiv form for treskjæring. Man kaller det også bondekunst. Ornamentene er geometriske, og blir konstruert med linjal og passer. Alt er bygd opp av trekanter, og man stikker og skjærer ut pyramider inn i treet. Mønstrene kan varieres i det uendelige, og kan tilpasses nesten enhver form. Utfordringen med karveskurd er å få rene, klare og presise kutt og linjer.

Jeg har vært sammen med handverkskolen i èn uke, og jeg prøvde meg også på kolrosing, en enda mer primitiv form for treskjæring, hvor man kun risser inn mønsteret, og deretter farger det med bark. Enkelt og dekorativt, og vel verdt å få med seg!

Vandrestav

Denne staven skal gis i gave til en nokså kjent tidligere minister. Ikke akkurat representant for mitt parti, men ka farsken, jeg synes det er gøy likevel. Du kan jo gjette deg fram til hvem det er, de tre initialene vises på det midterste bildet. Kunden ville ha den lik som en gammel stav datert 1787. Fint oppdrag! Fra jeg hentet planken i materialstabelen til staven var ferdig oljet, brukte jeg nøyaktig tre arbeidsdager.

Vikinger i bygningsparken!

Jeg og Are har vært vikinger i en uke sammen med fantastisk søte og snille barn. Vi valgte å gjøre årets barnekurs i treskjæring til en viking-leir med mange forskjellige viking-aktiviteter. Det var kjempegøy (og ganske slitsomt)!

Det vi drev med var: Treskjæring, spikking, brikkevev, slindring, runer, beinarbeid, pil og bue-skyting, leking, matlaging og bading. Barna var mellom åtte og elleve år, og var kjempeflinke. Jeg hadde sydd meg en middelalderinspirert kjole for anledningen, og piler og bue er også selv-laget:)

Stavkirkeskoletur

I forrige uke fikk jeg være med Handverksskolen på skoletur til vestlandet, og der så jeg mye pent. Du verden, så kult det er med stavkirker. Jeg skulle ha vært treskjærer i middelalderen. Da skulle jeg gå i pene, lange kjoler og skjære ting som begeistra og imponerte og skremte en stakkars kirkegjenger. Bildene er fra Borgund, Hopperstad og Urnes. Vel verdt et besøk!

Prosesjonskorset er levert

For et par uker siden var det folkemusikkmesse i Dovre kirke, og da ble prosesjonskorset innviet. Det var mange bunader, musikk fra Dovre spellemanslag, dans fra danselaget og preken fra presten som handlet om prosesjonskorset og meningen bak det. Hurra, det var fint.

Vi leverte korset i en tilpasset koffert med svart fløyel inni. Fint skal det være. Det var forresten jeg som snekret den. Det fulgte og med en sokkel, som på hvert bein har et av symbolene til de fire evangelistene. De er visst veldig fornøyde, folket. Presten, kyrkjetjenern og Dovringene. Vi er også fornøyd. Det var fint å endelig se det i kirka, for det er jo litt vel glorete, men det matcher jo kirkerommet i aller høyeste grad siden alle elementene er hentet derfra. Om du synes det er interessant å vite nøyaktig hvor alle elementene kommer fra, må du følge med på bloggen vår, som du finner link til til høyre (treskjerarverkstaden). Der vil det nok komme en særdeles utfyllende beskrivelse etterhvert :)