Vi fikk i oppdrag å restaurere et gammelt vindu fra Kronstad gård i Bergen, men det var i så dårlig stand at vi heller ville lage en kopi. Sånne oppdrag liker vi! Lærerrikt, lønnsomt og viktig.
Det er guttene som har vært så flinke til å skjære rokokko, jeg var sykemeldt en god stund og har ikke skjært en eneste flis. Men jeg fikk være lim-sjef (siden vi brukte horn-lim) under snekringa, og jeg lagde sprosser sammen med Eirik. Stakkars glassmester, vi har ikke akkurat gjort livet lett for han.
Noe som er litt interessant angående rekonstruksjon av gamle gjenstander, er hvorvidt man skal kopiere feil og mangler som for eksempel dårlig linjeføring eller skjeve vinkler. Han som laget originalen har vel ikke gjort slike ting med vilje, men blir det en kopi hvis vi fikser og retter på en hel haug med ting?
Interessant problemstilling. En kopi skal jo være en kopi, med alle feil og mangler, det tenker i alle fall jeg. Det er vel bare skjønnhetsfeil, uansett? Uten innvirkning på objektets funksjon?
SvarSlettDere har i alle fall skills!
Joda, er for så vidt enig i det. Men det føles innmari meningsløst og dumt å gjøre feil med vilje. Det oppstår ALLTID en feil av seg selv uansett :)
SvarSlettFeil med vilje! Så befriende!!
SvarSlettInteressant betraktning, Fiselin. Skal prøve å tenke på det neste gang jeg støter på problemet!
SvarSlettEn kopi skal vel være en kopi...
SvarSlettVinduet ble uansett utrolig flott - spesielt tatt i betraktning hvordan det så ut med all malinga i tykke lag... ;D
anne :D
Supert arbeid.. :D
SvarSlett