lørdag 29. august 2009

Hvordan å håre en bue








Håring av fiolinbuer er en syssel jeg har drevet litt med den siste tiden, og jeg vil gjerne forklare hvordan det foregår. Dette må man kunne som fiolinmaker. Og det er greit å vite hvordan det gjøres om man spiller selv, vil jeg tro.

Det første man gjør er å fjerne de gamle hårene. De er festet med en kloss i spissen, og en kloss og en kile i frosken (eller froschen, om du vil). Klossene og kilen lages av et mykt treslag, gjerne lind. Klarer man å vippe dem ut uten å skjære i dem, og de i tillegg er godt laget, kan de brukes om igjen. Hvis ikke må det lages nye. Av og til har den forrige hår- skifter`n limt dem fast i buen, og det er synd og skam. Det er ikke nødvendig, og det gjør det skittent og vanskelig for den som skal skifte hår neste gang.

Man samler sammen en bunke hestehår, et sted mellom 150 og 200 stk, og knyter dem sammen med noen surringer og et par båtmannsknoper. Når det er gjort, svis tuppen sånn at hårene brer seg over knuten som en liten sopp, og dermed ikke kan skli igjennom knuten. Vil man være bombesikker på at hårene sitter, har man litt lynlim på. Nå kan hårene festes i spissen ved hjelp av den ene klossen (bilde 1 og 2).

Og det er nå ting begynner å bli vanskelig. Hårene skal nemlig bløtes og greies med en fintannet kam (lusekam funker fint), og de skal holdes stramme hele tiden. Kjempevanskelig er det! Jeg får assosiasjoner til da jeg hadde vært på sirkus og spist sukkerspinn og digre sukkertøy-smukker og klint alt sammen inn i det lange håret mitt, og jeg sto i evigheter etterpå og greide ut lite samarbeidsvillige floker. Men til slutt går det på et vis, og da må man knyte på samme måte som i spissen, sånn at hårene er akkurat så lange at de går ned i hullet i frosken, hvor de festes etter at man har tredd sølv-ringen rundt hårene (gjett om jeg har glemt den sølv-ringen mange ganger `a...). Nå skal buen strammes opp, et tak skal tas med kammen, og hårene skal stå og tørke med kammen som sprer hårene inntil frosken (bilde 3).

Perlemor- kilen og sølvringen kan festes i/ på frosken når hårene er tørre, og da gjenstår bare en eneste kile i frosken. Denne er ordentlig skummel, for man må kappe den når den er kilt fast, og da kan man være så uheldig å kappe av alle hårene i samme slengen, og alt må gjøres på nytt (bilde 4). Men er man konsentrert, så skjer ikke det. Spenn opp, ha på mengder med harpiks og spill pent:)




5 kommentarer:

  1. Så morsomt! Hadde den forrige hårskifteren limt fast klossen og kilen på mine buer?

    SvarSlett
  2. Nei, det hadde han ikke:) Og på den siste buen brukte jeg til og med klossene om igjen!

    SvarSlett
  3. Allright! Fine bilder forresten :-)

    SvarSlett
  4. Dettan va jo interressant!
    I det heile tatt en veldi fin blogg du har laga dæ! Gratulerer :)

    SvarSlett
  5. Så fint at du har beskrevet dette, Ingrid! Har funnet en gammal fele og bue som jeg har satt meg fore å restaurere. Sitter her i Oslo med en ribbet bue - og snart kommer ferske hestehår fra Troms! Blir spennende å forsøke! Mvh Anders@krokus.no

    SvarSlett