I dag har jeg blitt den stolte eier av toogtyve splitter nye, ubesudla og herlige Swiss made treskjærerjern fra Pfeil. (For den observante; et av jernene er ikke med på bildet!)
Så fint det er å ha sine egne jern. I fjor lånte jeg et sett av skolen. Man får liksom et helt annet forhold til det som er sitt. Så nå er det bare å sette i gang med å slipe opp hele sulamitten. Sliping er for øvrig noe jeg ikke føler at jeg mestrer så bra, men jeg vet at jeg får det til hvis jeg bare må. Da vi skulle ha eksamen i vår, måtte jeg nemlig slipe alle jernene som jeg hadde da, og jeg kunne jo overhodet ikke slipe, så gjett om det var frustrerende! Men så bare sa jeg til meg selv at DETTE greier jeg, og så gjorde jeg det. Så enkelt kan det være.
Godt verktøy er halve jobben. Det er helt sant. Lurer på hvor mange jønn jeg ender opp med til slutt? Hvor mange skal man ha? 16? 50? 200? Det er alltid et man skulle ha hatt. Alltid en krik eller krok eller hulkil som trenger et du ikke har. Jeg får klare meg med disse en stund iallefall...
Gratulerer med nye jern. De er fine! Å ha noe som er sitt eget er ganske fantastisk :-)
SvarSlettJeg hiver meg på Guros gratulasjon. Selv om jeg knapt nok har holdt i et jern, blir jeg entusiastisk på dine vegne. "Swiss made" høres unektelig veldig bra ut, og ja, det er veldig godt å gå fra å låne noe til å eie noe. Angående hvor mange jern du burde ha: Man får vel aldri for mange jern, men man burde vel holde dem vedlike. Om du får (la oss si) 500 jern, kan du jo bruke det som sjekketriks, eller noe. "Vil du bli med hjem og se på jernene mine?"
SvarSlett