Memento Mori

Denne leiremodellen av en mementomori har jeg puslet med nå og da om kveldene og i helgene, og nå har jeg sagt meg ferdig. Planen er å skjære den i buksbom, kristtorn eller bein omentrent i fyrstikkeskestørrelse (Huh, det kan bli utfordrende!)

Memento mori er latin og betyr noe sånt som "husk at du skal dø". Dingsen hang nederst i rosenkransen, som er et perlekjede du sikkert har sett en eller annen gang, men da med et krusifiks istedet for en mementomori. Kjedet hjelper den romersk- katolske kristne til å bruke lang nok tid på bønnene sine. En slags bønneklokke altså, hvor man tar en tur innom alle perlene.

Det finnes utrolig mange rå- tøffe mementomorier fra 1500tallet og utover. Jeg ble veldig fascinert første gang jeg så en på en morgentrøtt stilhistorietime i fjor, eller, det første jeg tenkte var vel "æsj", fordi det der med alle markene og småkrypene som kravler i hodeskallen rett og slett er ganske frastøtende. Men så tenkte jeg litt over saken, og fant ut at sånn er det jo, jeg skal jo dø og siden begraves, og da skal meitemarkene kravle så mye de bare vil på meg. For meitemarken er vår venn, den er nyttig for både planter og dyr og hodeskaller, og økosystemet ville vel funka hakket dårligere uten dem. Så det var plutselig ikke så ekkelt lenger, og jeg fant ut at jeg hadde lyst til å lage en slik en. Av meg (ser du det?) Nå ligner det vel ikke super- mye, men det var veldig lurt å bruke meg selv som modell, for var det noe jeg ikke skjønte eller fikk til, var det bare å løpe på do og se seg i speilet og kjenne hvor det gikk inn og hvor det gikk ut. Og så genialt at jeg samtidig lagde et kranium, da skjønte jeg iallefall en hel del.

Kjørelæreren min brukte å si at folk nå til dags trodde de var udødelige. Mon tro om alle burde få seg en mementomori. Sånn at man kunne slutte å gjøre vanskelige ting ut av enkle ting. For det har man ikke tid til, vil man kanskje skjønne da...