Snurr snurr

Da er jeg herved tilbake etter noen ukers frafall, grunnet lumske virus og en betennelse som likte seg altfor godt i bihulene mine. Jeg startet uka frisk og rask med det tidligere omtalte dreiekurset, som vi første års lærlinger fikk gratis av bedriften.

Det er jo ganske begrenset hvor mye man kan lære seg i løpet av fem dager, men jeg har iallefall lært én ting, og det er at dreiing er ingen enkel sak. Når man skjærer på et emne på høvelbenken med et treskjærerjern, føler man ganske fort i hvilken retning og vinkel man skal føre jernet for at det skal bli et pent skjær. Men når emnet ditt plutselig snurrer rundt 2000 ganger i løpet av et minutt, rekker du ikke å kjenne så mye etter. Enten går det fint, eller så sier det pang!, og dreiejernet gjør som det vil, noe som ganske ofte ikke samsvarer med det du vil. Så det gjelder å ha tunga rett i munnen.

Selv om det meste vi dreide ble til peisved, er jeg særs fornøyd med at jeg var med på kurs. Nå er jeg kapabel til å øve litt for meg selv, og det er jo det som skal til for at man skal bli sånn noenlunde flink til noe. Kanskje du lurer på hvorfor jeg driver og dreier, når det jo er treskjæring jeg driver med? Vel, en treskjærer må kunne mye om mangt og meget, det er sikkert og visst. Det er ingen som kan leve av å lage fjøler. Og derfor får vi også ganske mye snekker- undervisning her på huset. La oss nå si at det kom en kunde og ville ha en utskåret stol for eksempel, og beina på stolen skulle være dreid. Da ville det vært ganske kinkig om man hverken kunne snekre eller dreie. Og la oss også si at jeg ble fiolinmaker. Da kunne jeg dreie mine egne stemmeskruer i stedet for å kjøpe ferdigfabrikerte, som de aller fleste gjør. Og jeg kunne lage mitt eget design med ornamenter og tøffe utskjæringer, og kanskje til og med ta i mot bestillinger fra andre fiolinmakere? Det er jo selvsagt bare drømmerier fra min side, for det er vel en grunn til at man kjøper i stedet for å lage selv, det er jo bare sånn verden er blitt i dag, uten at jeg skal gå noe nærmere inn på den saken. Iallefall så prøvde jeg meg på stemmeskruedreing her en kveld, og jeg tror at det er noe jeg kan få ganske bra til etter hvert, hvis jeg bare får tid til å øve meg. For tro det eller ei, her på Dovre er det like travelt som hvor som helst! Det er så mye jeg har lyst til å lære, men tiden strekker liksom ikke til, og jeg innser at to år kommer til å gå altfor fort.